8.4.10

Leseløver med konkurranseinstinkt

- Å lese mange bøker på færrest mulig tid

Nå tok jeg meg i det igjen. Å unnskylde meg for at jeg fremdeles holder på med boken jeg har lest i i ukesvis. Trangen til å forklare at jeg har lest annen litteratur innimellom, er overveldende. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke si noe om det, men det plompet jammen ut likevel.

Hvorfor er det så attraktivt å lese mest mulig på kortest mulig tid? Hvorfor er det slik at jo lenger har lest-listene er, jo flinkere og smartere er man? For det er litt slik, er det ikke? Man lager seg lister, tråler nedover oversikter over verdens beste bøker og noterer seg bak øret hvem man har lest og ikke lest.

Boken var så  bra at jeg leste den ut på  en kveld...

Fikk du egentlig med deg hva som stod mellom linjene? Tok du deg tid til å kjenne smerten, forelske deg, bli kjent med personene? Fikk du et forhold til stedet boken omhandler? Drømte du om boken om natten – Eller hadde du da allerede begynt på en annen bok?

Noen ganger skjer det, boken er ferdiglest før jeg rekker å blunke. Språket river meg med og får meg til å glemme tid og sted. Langt på natt lukker jeg boken, noterer meg enda en bok lest... og føler meg nærmest litt lurt. Hva nå? Var det alt? Derfor bruker jeg gjerne ukesvis på en god bok. Jeg ønsker å bevare gleden ved å lese akkurat denne boken lengst mulig. Virkelig tygge på budskapet og drømme alternative vrier om natten. Det er fantastisk når man kommer over bøker man slettes ikke ønsker å bli ferdig med.

Crow Road er en av disse bøkene. Jeg kaster meg ikke over boken med en gang arbeidsdagen er over. Jeg leser litt hver kveld før jeg legger meg. Ikke hver kveld heller. Jeg tyner det ut i langdrag, vil ikke at boken skal ta slutt. Jeg har lest boken før, for over 10 år siden, og jeg har siden den gang bevisst eller ubevisst sammenlignet andre bøker med min leseopplevelse jeg fikk den gangen. For en vidunderlig bokopplevelse!

John Irwings Owen Meany har i den senere tid yppet seg kraftig med Prentice McHoan, men det er en helt annen historie…

1 kommentar:

Anonym sa...

Vi leser nok ulikt. Jeg er helt ute av stand til å spare en bok som jeg liker godt, jeg bare må lese og lese og lese. (Akkurat som jeg er fullstendig ute av stand til å legge unna sjokolade, den må bare spises...)

Da leser jeg den heller en gang til, for å drøye kosen på den måten!